Vinmøte, triste historier og brillefint!

Og så var det tid for vinmøte igjen, denne gangen hjemme hos yours truly.

Var så i villrede om hva det skulle diskes opp med atter.

Endte med en typisk kurdisk meny man disker opp med til gjester - jeg har laget det ofte og vet at det nesten aldri blir mislykket, og for jentene var det nytt og eksotisk.

Og selvfølgelig mye god vin og gode samtaler, det er jo det som er hovedingrediensene i kveldene våre.

De møtene er viktige!

En ting jeg fikk høre som ikke var så artig, var at en av mine bekjente hadde begått selvmord. Trolig, det har ikke blitt bekreftet ennå.

(Har hatt mareritt om rester av mennesker i skogen, og enkelte ting i boken til Fossum forsterket akkurat det.)

Det er med blandede følelser jeg tok i mot dommen fra optikeren i dag, jeg har kommet opp i "den" alderen og må regne med at synet vil endre seg ganske raskt i årene framover - det har allerede begynt. Ugh.

..om du kan lese dette så trenger du kanskje ikke å følge mitt eksempel..

Den lyse siden er at jeg får byttet ut de 10 år gamle studentbrillene mine med noen som i følge optikeren faktisk passer til ansiktet mitt. Var ikke helt enig i begynnelsen - de er veldig uvante, men det ble bedre etter hvert. Gleder meg til jeg kan hente dem!

Varsleren

Å, den er så bra. Psykologisk og sterk. Grusom og fin.

Fossum er bare en av de aller beste, ved siden av Nesbø.

Jippi! Ny soff!

Den gangen for lenge siden da arvingen var verdens søteste, ble han helt ute av seg da noen kom og bar ut sofaen vår. "Neiii, ikke ta soffen vår!" ropte han med med pipestemmen sin. Men da de samme gubbene bar inn den nye sofaen, ble det bra igjen. "Jippi!" ropte han og hoppet begeistret opp på sofaputene. "Ny soff!"

Nå er nå gutten søt fremdeles, men han kan ikke akkurat kalles liten. Og da må man skaffe seg noe annet å dulle med, som en hund f.eks.

Mina mi er sånn passe bortskjemt og besteste vensen til Baba og Mamma, som ikke klarer å stå for et sørgmodig uttrykk og bedende blikk fra verdens vakreste.

Sånt kan gå ut over møblene, særlig om man har vært lur nok til å skaffe seg noe med lyst trekk på. Sånn som sofaen vår. Heldigvis er den fra Ikea, og trekket kan byttes til en relativt rimelig penge i forhold til hva det koster å kjøpe ny.

Selvfølgelig har det trekket jeg vil ha gått ut av produksjon, og det som finnes igjen koster en halv gang mer og er i hvertfall ikke på lager - det kjøres ut etter påske.

OK, da - etter påske får jeg si som snuppeluppen min:

Jippi! Ny soff!

Mens jeg allikevel var på Ikea brukte jeg også opp julegaven fra Mamma, og fikk meg nytt servise til det nye kjøkkenet mitt.

Takk, Mamma!

Problemet med så mye handling er bare at det kan bli litt dårlig med penger igjen til hundemat...

...hun får ihvertfall nok fiber i kosten;-)

Strikkedilla...

...har jeg om dagen.

Kanskje ikke så rart, noe må jeg jo fylle kveldene med når gutta reiser vekk.

Det kommer en ny liten knott til sommeren, og alle hjerter gleder seg. Og jeg strikker så han eller hun har noe som varmer litt utpå høsten. Mønstrene er fra Garnstudio.

Der finnes det mange flotte mønstre, og det er utrolig deilig å kunne sitte hjemme i ro og mak og printe ut de man vil ha, i stedet for å stresse til butikker og bla gjennom mønsterbøker. For ikke å snakke om hvor billig garn man får tak i!

Her fant jeg også mønstrene til det som Lisemor får i bursdagsgave i år - riktignok en drøy måned for tidlig, men det skal jo brukes også før været endres. Dessuten fikk hun ingenting av meg i fjor, noe jeg gremmes for.

Så i år blir det votter og sokker i norsk mønster, jeg syntes jeg hørte et hint om at hun kunne tenke seg noe slikt.

Og nå er det noen dager siden jeg sendte det, så da er det vel kanskje trygt å legge det ut på bloggen også ;-)

Den svenske OL-lua som Lise har oppskrift på, den tenkte jeg at jeg bare måtte prøve - jeg sliter litt med å finne luer som både passer, er behagelige og ikke ser helt håpløse ut på meg.

Det funka!

Jeg har ingen fancy dukkehodegreie til å prøve ting på, så kaffekanna får duge :-)

Den er veldig behagelig og varm, og som Lise sier i bloggen sin - det går FORT å hekle den.

Gir mersmak, absolutt.

Men nå tror jeg faktisk at lueværet begynner å vike for litt mer normale temperaturer for årstiden her sør, så jeg får se om det blir laget fler av dem før mot høsten igjen.

SNUFS!

Jo da, dette er meg.

Ikke et bilde av meg, men bare en liten indikasjon på hvordan jeg har følt meg de siste dagene.

Foruten piggtråd i halsen, vekter på skuldra og en j***a jernsmie i skallen...

Gruff!

Den siste fristelsen

Denne er bra!

Litt psykologi, litt dybde, litt sex, litt action, litt gammeldags politiarbeid, litt historikk osv.

De viktigste ingrediensene er altså med.

Familien er samlet!

Seint, men godt.

Å ha begge guttene mine hjemme igjen, den ene på perm og den andre ferdig med et jobboppdrag langt vekk.

Det var sørenmeg på tide!

Skal jeg ramse opp alt som er bra med det?

Ikke nødvendig, det vil ta alt for stor plass. Det er bare godt å ha dem her igjen.

Hoggerne

Handler om en original type i en liten by i Finland under vinterkrigen. Han er sterk, både fysisk og mentalt, og han gjør ikke forskjell på finner og russere. Han passer på de som trenger det og det å hjelpe andre til å overleve hjelper ham selv til å finne den styrken han trenger for å overleve selv. En rolig og litt trist bok, men også fin og tankevekkende.

Det snør...

...igjen...

Hver eneste gang man kjenner at temperaturen beveger seg opp mot null, blir man optimist.

Nå begynner slutten på vinteren!

Men nei, da.

I går våknet jeg til gjensnødd gate og parkeringsplass. Optimist som jeg er satte jeg avgårde med den lille skranglete loppa, med det resultatet at jeg ble sittende bom fast etter ca. 2 meter.

Ok, ikke gi opp så lett, tenkte jeg. Men dum er jeg heller ikke, den kunne jeg ikke få løs uten hjelp.

Så da fikk jeg heller ta den andre bilen, den med perforert eksosanlegg og en bensintørste som kan skremme fan på flatmark.

Etter ca. 3 meter satt den bom fast.

Jau da!

Ikke noe jobb på meg den dagen, for å nå den bussen må jeg først kjøre en drøy mil.

Utpå dagen ble det endelig brøytet, og ved hjelp av en vennlig nabosjel fikk jeg først løs den ene bilen, og brukte den til å dra løs den andre.

Hvilken lettelse!

Helt til jeg våkner på lørdag morgen og ser at det har snødd like mye igjen...

Nå er det ikke aktuelt å røre noen av bilene før det blir brøytet - noe det forhåpentligvis blir gjort i helgen - og når/om jeg får en løs, skal den bli parkert nede ved butikken slik at jeg kommer meg på jobben på mandag!

Panserhjerte

Åå, dæven.

Jeg anser meg for å være relativt blasert, så mye som jeg leser. Det er lite som går innpå meg uansett hvor ille det er, innbiller jeg meg.

Så feil kan man ta...

Jeg grøsser, utbryter: "Ævvææ!" og noen ganger ler jeg høyt... Eventuelle tilskuere til en så asosial aktivitet som det lesing er, har sikkert sine egne meninger om mine mentale evner i blant. Fint at jeg ikke leser så mye offentlig.

Denne er SÅ vanvittig spennende, og bare MÅ leses! Harrykødden på sitt beste!

Bye-bye Soldier

Så dro han igjen da, go'gutten min. Moro når han kommer og leit når han drar, men litt deilig også å være bare seg selv og ikke bare mamma når han er vekk. Selv om jeg savner ham veldig mye så klart.

Schtilig kær, skikkelig kjekking!

Det er godt at permene kommer hyppig og varer en stund, så har vi i hvert fall litt tid sammen.

Ulv i Tistedal

Sjekk artikkelen: http://www.ha-halden.no/artikkel.asp?Artid=223530

Dette må jeg si var litt skremmende. Et par ulver midt på blanke formiddagen, så nært at naboen tok bilde av dem fra verandaen. Jeg passer i hvert fall godt på jenta mi om dagen, ikke tale om at hun får lov til å springe rundt alene uten at jeg har god kontroll på henne. Kontroll har jeg vel alltid hatt, men har ikke brydd meg særlig om at hun har løpt litt rundt i skogen når vi er ute på tur - det er det definitivt stopp for nå!

Bekymrer meg forresten litt for beverne nå som det er så veldig kaldt. Jeg vet om to hytter, og begge er dekt av snø - det er jo greit nok, men nå har vannet fryst helt til så langt ihvertfall jeg kan se (håper jeg har misset noe). Det må være vanskelig for dem å komme seg opp på land og få seg noe å spise nå.

Skjønnheten ute nå er nesten til å få hakeslepp av, særlig tidlig på dagen. Bjørka har lodne hvite kvister med bling i sola, helt utrolig! Det er da man ønsker at man var fotograf og kunne fange det på ordentlig.

Jeg vet at jeg skrev om det forrige uke også, men siden det bare er i helgene jeg ser dagslyset hjemme så blir det liksom bare sånn.

Vinterlandskap

Uff, nå begynner kuldegradene å snike seg på igjen, etter noen dager med deilig varme (dvs over -5 - nå er vi ikke så godt vant lenger at det gjør noe)

Men pent er det, disse bildene tok jeg i formiddag når jeg gikk en tur med jenta mi.

***

Det ser ikke ut som kulden bryr beveren så mye, etter å ha holdt på et par netter fikk den endelig ned dette stakkars treet.

Jeg bare angret på at jeg ikke hadde med meg kamera ut, men måtte nøye meg med mobilen. Det fungerer jo bra til å være mobilkamera, men de vakre detaljene får jeg ikke med meg.

***

Og nå håper vi selvfølgelig på en like varm sommer som vinteren har vært kald!

Det tapte symbol

Dette var ingen skuffelse!

Høyt tempo, en kjapp innføring i mer eller mindre esoteriske vitenskaper og ikke minst diverse gåter som må løses. Fant meg selv med papir og blyant mens jeg prøvde å desciffrere symbolene før det ble forklart i boka ;-)

Og selvfølgelig en ny vinkel å se barnelærdommen fra, han fornekter seg ikke der heller.

Ille spennende lesning!

Buss#¤&"#%#mph!!!

Hva er det som gjør at busselskapene ikke synes de har noe ansvar for å levere den tjenesten som folk betaler for? At de hele tiden driver med ansvarsfraskrivelse og nekter å sette opp alternativ transport eller å refundere tapt arbeidsinntekt som følge av store forsinkelser?
Hvilke rettigheter har man egentlig som busspassasjer????

DET HADDE JEG LIKT Å VITE DET!!

*************************************************************

Og så lurer de på hvorfor ikke fler benytter seg av kollektivtrafikken? Vel, med tanke på prisene til NSB og påliteligheten til busselskapene tror jeg at jeg heller kjører den skranglete lille loppa tur-retur heretter. Miljøet får bare vente til jeg får en jobb litt nærmere eller har råd til å kjøpe ny bil.

Nå er jeg alvorlig lei!

Minette Walters: Kameleonens Skygge

Hun er virkelig flink, denne forfatterdamen.

I hennes bøker er det ingen stereotyper, her er det vanlige (eller kanskje heller uvanlige) mennesker med feil som du eller jeg eller nabo'n te søstra te kona te han derre kan ha.

Men hun skriver jo krim, så noe må jo være litt "over the top" for at det i det hele tatt skal bli spenning ut av det. For det blir det, om enn av et litt annet og med dyptgående slag enn de fleste andre krimforfattere. Men hun gjør det så dyktig at det blir ikke kronglete og omstendelig uansett dybde, i så måte minner stilen hennes litt om Karin Fossum. Men ikke helt, de skriver på forskjellige måter. Man blir liksom litt glad i de skakkjørte personlighetene som beskrives med feilene sine på utstilling, og ønsker at ikke den enøyde rasistiske bølla med temperament som hadde skremt vettet av en flokk lemen skal være den skyldige.

Anbefales.

Vente-på-bussen-blues

Fysj, så kaldt! På mandag mistet jeg første buss og neste var en time forsinket. Så jeg ble stående i ca. 1,5 time ute i -15, ikke så veldig godt kledd og i utgangspunktet svett etter å ha løpt forgjeves etter den første bussen.

Når jeg stoppet en motgående buss og ba dem bare sjekke for meg hvor lenge jeg måtte vente, så sjåføren på meg som om jeg var ei hysterisk kjerring. Litt hysterisk var jeg nok - det var etter ca. 1 time, og jeg tror ikke jeg har vært så kald før. Han løy meg opp i ansiktet og sa at det ikke var mulig for ham å kontakte andre sjåfører, noe jeg ser at de gjør nesten hver dag når de har fordel av det selv. Det gjorde meg så sint at jeg måtte bare snu meg vekk fra ham. Kunne han ikke bare ha sjekket så jeg eventuelt kunne gå inn et sted og få varmen i meg i stedet for å stå ute gud vet hvor lenge og vente på en buss som kanskje og kanskje ikke ville komme i løpet av 5 minutter eller to timer?

Vel, et kvarter etter kom det en buss, og jeg slengte en bemerkning til sjåføren at nå var det like før jeg bestilte taxi og sendte regningen til busselskapet.

Dæven, det satte i gang kverna hans! Å nei, jeg burde ikke tro at jeg ville komme noe vei med det, blablablablablabla ikke busselskapets feil blablablablabla tenk på de stakkarne som hadde ventet en time i Oslo blablablablablabla (Sikkert MYE verre å vente i Oslo enn i Moss da, eller???) blablablabla hørte jeg fremdeles lenge etter at jeg hadde satt meg langt bak i bussen....

Og det er liksom busselskapets ansikter utad.

Når jeg endelig kom meg hjem til den stakkars jenta mi langt ut på kvelden hadde selvfølgelig ikke hun klart å holde seg. Det kjente jeg på lukta med en gang jeg kom innafor døra. Så da var det bare å dra den frøsne kroppen ut igjen så hun fikk rørt på seg og gjort fra seg det som eventuelt var igjen, og når vi kom inn igjen var det å fyre i ovnen, fylle ei bøtte med varmt vann og salmiakk og dra på seg gummihandskene.

Da jeg til slutt ga vovsen min den dusjen hun så sårt behøvde, var det sent. Og etter å ha dyttet i seg litt nattmat kom jeg meg i seng rett etter midnatt. Det er litt sent når jeg var oppe kl.05.00 den dagen.

Dagen etter bestemte jeg meg for å kjøre bil, tross kostnadene.

Da ville ikke ungen min bli så mange timer alene hjemme.

Men selvfølgelig hadde hun fått vondt i magen igjen.

Onsdag var en deilig dag for da hadde jeg gutten min hjemme, kunne overlate turgåing til ham og faktisk få en times avslapping på kvelden før senga kalte. Nydelig.

Torsdag kom jeg hjem til kaldt hus og hund som hadde hatt dårlig mage....

Da begynte jeg nesten å gråte, så sliten og lei var jeg. Måtte bytte sengetøy og dyner for tredje gang denne uken.

Nå er det freddan, og jeg skal sooove!

(og en ny kuldeperiode er i anmarsj...)

Endelig på nett igjen!

Der, se. Fire dager uten nett og middels til dels kraftige abstinenser.
Hva skjer? Har jeg fått mail, og fra hvem? Noen nye innlegg, noen flere kommentarer på mine innlegg? Aow! Tross lange arbeidsdager og kun få minutter til rådighet på hverdager for personlig pc-bruk. Fikk jeg ikke de minuttene var ikke livet gøy lenger.
Men nå går alt så mye bedre, med høyhastighetsnett og greier, skal seriøst revurdere om jeg gidder å reinstallerere pc'en min nå. Har ikke det behovet nå, tror jeg...
Og nå er det helga! Yippiii!!!

Strikking

Gjorde ferdig et par (setesdal?) votter i svart og rødt etter bestilling fra poden, og har ikke sett dem siden. Sikkert et godt tegn. Men de er jo også i restegarn, og jeg vet ikke hvor varme de egentlig er. Men utseendet var det visst ikke noe i veien med.

Mens jeg venter på garnet jeg har bestilt for å starte neste prosjekt har jeg tittet litt på bloggen Ingrids Strikkeri etter anbefaling fra Lisemor og funnet et flott sett med lue og hals som jeg har veldig lyst til å prøve meg på. Vi får se hvor langt jeg kommer, det er noen bursdager og småttinger og sånn som kommer først...

Demonens død

Lydbøkene går unna når man pendler, og denne tok jeg på under en uke. Men den var jo spennende nok, og for meg som i motsetning til alle andre ikke har lest alt av Holt for 10-15 år siden, er det godt å kose seg med krim av god kvalitet. Det er det som er fordelen ved å ligge litt etter.

Marley and me

Leste boka først - og ble solgt. Da måtte jeg bare se filmen, som jeg kanskje ikke hadde hatt så mye utbytte av om jeg ikke hadde hatt slik sans for glade og rampete bikkjer proppfulle av energi og livsglede. Koste meg jeg, søt og morsom film.

Carlos Ruiz Zafon: Vindens skygge

Jeg har ikke kommet langt i denne boken ennå, men den grep tak i meg fra første side. Det er den type bok som kan sammenlignes med et skikkelig gourmetmåltid - man spiser sakte og så små biter man klarer slik at det varer så lenge som mulig.
Helt nydelig.

Robert Wilson: Mørkets Makter

Denne boken ligger ikke i lista over bøker jeg leser, av den enkle grunn at jeg sluttet å lese den etter noen få kapitler. Livet er for kort og det er litt for mange virkelig gode bøker der ute som venter på at jeg skal komme til dem.
Den er ikke dårlig egentlig, men jeg liker ikke stilen og ender opp med å kjede meg og tenke på alt mulig annet i stedet for å høre etter slik at jeg ikke får med meg noen ting. (har den på mp3-spilleren).
Dersom man liker film noir-stilen og livstrette detektiver med dårlig humor kan dette sikkert være en vinner, men ikke jeg, nei. Ikke ennå.

Avatar

Vi dro en hel gjeng og så på Avatar i 3D visning på Heron City i Kungens Kurva i romjula. Det var litt av en opplevelse!

Historien er muligens litt tynn, men det er dramatisk så det holder, eventyrlig, romantisk og spennende. Jeg tror nok de fleste vil forelske seg i den fortryllede skogen og i de blå folkene, særlig ble det en sterk opplevelse når vi fikk det inn i 3D slik at vi hadde følelsen av å være midt inne i det som skjedde. Anbefales dersom du har sans for litt fri fantasi.

Stockholm nyttår 09 / 10

Vi var en tur i Stockholm i romjula/nyttårshelgen, hadde base hos verdens snilleste svigerinne og svigermor og traff mye slekt og venner. Det var som vanlig hyggelige folk, god mat og ikke minst en haug med ultrabedårende unger som etterlater meg som ei verpesjuk høne som skuler på guttungen - nå har han fått 6 år på seg. Når han blir 25 år VIL jeg ha barnebarn!!
Her sloss Devran (bak) og Yakup om en plass i rampelyset :-)

Restegarnsstrikk

Når jeg har mye restegarn hjemme, som nå, så blir det ofte noen småting. Prøver ikke akkurat å konkurrere med de utrolig dyktige strikkerne jeg ser på bloggene rundt omkring, men synes ikke dette er så verst sånn til husbruk. Dette er mine siste kreasjoner.

Pulsvanter, strikket av det jeg hadde igjen av blått garn. Tatt helt på sparket og sånn ser de ut også. Men litt artige.

Votter med selbumønster e.l. Hadde en del blått og hvitt garn igjen og hadde lyst til å prøve meg, og det gikk jo greit. Måtte tilpasse oppskriften litt fordi garnet var tykkere enn det som sto i oppskriften, men det ble jo et resultat ut av dette også.

Hadde en del brunt garn igjen og fant ut at jeg skulle prøve meg på et par ille feminine handsker ved hjelp av litt rosa rester. Det brune rakk ikke helt til, så det ble et par rosa fingre også. Den største tabben her er at det rosa garnet ikke varmer i det hele tatt, så når jeg bruker disse er jeg konstant kald på to fingre.

Da vet jeg det til neste gang.