Den gangen for lenge siden da arvingen var verdens søteste, ble han helt ute av seg da noen kom og bar ut sofaen vår. "Neiii, ikke ta soffen vår!" ropte han med med pipestemmen sin. Men da de samme gubbene bar inn den nye sofaen, ble det bra igjen. "Jippi!" ropte han og hoppet begeistret opp på sofaputene. "Ny soff!"Nå er nå gutten søt fremdeles, men han kan ikke akkurat kalles liten. Og da må man skaffe seg noe annet å dulle med, som en hund f.eks.
Mina mi er sånn passe bortskjemt og besteste vensen til Baba og Mamma, som ikke klarer å stå for et sørgmodig uttrykk og bedende blikk fra verdens vakreste.
Sånt kan gå ut over møblene, særlig om man har vært lur nok til å skaffe seg noe med lyst trekk på. Sånn som sofaen vår. Heldigvis er den fra Ikea, og trekket kan byttes til en relativt rimelig penge i forhold til hva det koster å kjøpe ny.
Selvfølgelig har det trekket jeg vil ha gått ut av produksjon, og det som finnes igjen koster en halv gang mer og er i hvertfall ikke på lager - det kjøres ut etter påske.
OK, da - etter påske får jeg si som snuppeluppen min:
Jippi! Ny soff!
Mens jeg allikevel var på Ikea brukte jeg også opp julegaven fra Mamma, og fikk meg nytt servise til det nye kjøkkenet mitt.
Takk, Mamma!
Problemet med så mye handling er bare at det kan bli litt dårlig med penger igjen til hundemat...
...hun får ihvertfall nok fiber i kosten;-)
Helt klart verdens søteste!
SvarSlett