Vente-på-bussen-blues

Fysj, så kaldt! På mandag mistet jeg første buss og neste var en time forsinket. Så jeg ble stående i ca. 1,5 time ute i -15, ikke så veldig godt kledd og i utgangspunktet svett etter å ha løpt forgjeves etter den første bussen.

Når jeg stoppet en motgående buss og ba dem bare sjekke for meg hvor lenge jeg måtte vente, så sjåføren på meg som om jeg var ei hysterisk kjerring. Litt hysterisk var jeg nok - det var etter ca. 1 time, og jeg tror ikke jeg har vært så kald før. Han løy meg opp i ansiktet og sa at det ikke var mulig for ham å kontakte andre sjåfører, noe jeg ser at de gjør nesten hver dag når de har fordel av det selv. Det gjorde meg så sint at jeg måtte bare snu meg vekk fra ham. Kunne han ikke bare ha sjekket så jeg eventuelt kunne gå inn et sted og få varmen i meg i stedet for å stå ute gud vet hvor lenge og vente på en buss som kanskje og kanskje ikke ville komme i løpet av 5 minutter eller to timer?

Vel, et kvarter etter kom det en buss, og jeg slengte en bemerkning til sjåføren at nå var det like før jeg bestilte taxi og sendte regningen til busselskapet.

Dæven, det satte i gang kverna hans! Å nei, jeg burde ikke tro at jeg ville komme noe vei med det, blablablablablabla ikke busselskapets feil blablablablabla tenk på de stakkarne som hadde ventet en time i Oslo blablablablablabla (Sikkert MYE verre å vente i Oslo enn i Moss da, eller???) blablablabla hørte jeg fremdeles lenge etter at jeg hadde satt meg langt bak i bussen....

Og det er liksom busselskapets ansikter utad.

Når jeg endelig kom meg hjem til den stakkars jenta mi langt ut på kvelden hadde selvfølgelig ikke hun klart å holde seg. Det kjente jeg på lukta med en gang jeg kom innafor døra. Så da var det bare å dra den frøsne kroppen ut igjen så hun fikk rørt på seg og gjort fra seg det som eventuelt var igjen, og når vi kom inn igjen var det å fyre i ovnen, fylle ei bøtte med varmt vann og salmiakk og dra på seg gummihandskene.

Da jeg til slutt ga vovsen min den dusjen hun så sårt behøvde, var det sent. Og etter å ha dyttet i seg litt nattmat kom jeg meg i seng rett etter midnatt. Det er litt sent når jeg var oppe kl.05.00 den dagen.

Dagen etter bestemte jeg meg for å kjøre bil, tross kostnadene.

Da ville ikke ungen min bli så mange timer alene hjemme.

Men selvfølgelig hadde hun fått vondt i magen igjen.

Onsdag var en deilig dag for da hadde jeg gutten min hjemme, kunne overlate turgåing til ham og faktisk få en times avslapping på kvelden før senga kalte. Nydelig.

Torsdag kom jeg hjem til kaldt hus og hund som hadde hatt dårlig mage....

Da begynte jeg nesten å gråte, så sliten og lei var jeg. Måtte bytte sengetøy og dyner for tredje gang denne uken.

Nå er det freddan, og jeg skal sooove!

(og en ny kuldeperiode er i anmarsj...)