Vurdering av Baba de Caracol

For noen uker siden fikk jeg tilsendt Baba de Caracol Regenerating Cream og Active Gel, slik at jeg kunne få bruke dem en liten stund og så legge inn min personlige vurdering på nett.
Jeg synes dette er en flott måte å reklamere på, firmaet får ærlige og troverdige meninger ut til mange for en billig penge i forhold til hva det koster med en massiv reklamekampanje, og de heldige utvalgte testpersonene får varene gratis. Det er ikke billige saker dette, varene jeg mottok har en verdi på rett under tusenlappen. Men det er vel det det koster for kvalitetskremer i dag.

Jeg er absolutt ikke den som teller rynker, jeg har vel registrert at det har kommet noen opp gjennom årene, men bryr meg lite om det. Jeg har jo tross alt alderen inne, det skulle bare mangle. Så hvorvidt disse produktene har hjulpet på rynkene kan jeg rett og slett ikke si noe om.
MEN:
Jeg smører på Active Gel før jeg bruker Regenerating Cream, og det kjennes faktisk ut som om det strammer opp huden ordentlig. Så reelt eller ikke, jeg føler meg strammere og finere i ansiktet.
Og i går fikk jeg en kjempeflott kompliment av en venninne jeg ikke har sett på noen uker; hun sa jeg så veldig bra ut nå, mye mindre dratt i ansiktet enn før. Og i går hadde jeg ikke noen god dag... Så da må det vel være sneglekremen som har funka, da!

Det jeg er mest fornøyd med er at jeg ikke har trengt å bruke noen ekstra (fete) produktet i ansiktet ettersom det har blitt litt kaldere i været. Salve til tørre øyne, carmex til leppene og veeeldig fet håndkrem må til for å unngå tørr, sår og sprukken hud. Men kinnene mine er myke og fine ennå, det er ikke tegn til tørrhet på de områdene der jeg har brukt Baba de Caracol. Det er noe ihvertfall jeg setter veldig pris på, for det kan være en plage på tørre og kalde vinterdager.

Jeg har blitt ambassadør!

Tidligere fikk jeg prøve "mirakelkremen" Baba de Caracol. Tydeligvis likte de hva jeg skrev om den, for nå har jeg fått tilsendt full pakke - en boks med krem og en flaske gel - verdi rett i underkant av en tusenlapp... og alt jeg trenger å gjøre er å skrive om det!
Jepp, skrive om det skal jeg. Skal bare prøve det ut noen uker først, og få deiiilig myk hud!

Test av Fribol Lakrids drops

Nok en gang har jeg fått den ære å prøve meg på lakrisdrops, denne gangen alstå Fribol Lakrids drops, som vist på bildet.
Som nevnt tidligere - lakris er noe av det beste jeg vet! Denne er ikke så typisk sukkertøy i smaken, den passer kanskje ikke så veldig bra for barn. Lakrissmaken er sterk og nesten litt bitter, jeg synes i grunn den er gør god! (Og så lindret det bra etter at jeg hadde skreket meg hes og sår på ei gneldrete bikkje...)

Test av Baba de Caracol - mirakelkrem fra snegler

Jeg har fått tilsendt prøvepakker på sk sneglekrem, som visstnok skal være rene mirakelmiddel for huden.

Sitat:

"Baba de Caracol er mirakelmiddelet som ble oppdaget ved ren slump. Når man i Chile begynte å avle snegler for eksport til det franske kjøkken, merket arbeiderne raskt at huden på hendene ble glattere og mykere.

Undersøkelser ble utført ved universitet i Chile og Colombia og viste at ! melken av Helix Aspersa Müller ”hagesneglen” inneholder en enestående kombinasjon av stoffer som påvirker huden. Omfattende analyser og studier* av serumet har vist at serumet inneholder virkestoffer som både forynger huden og gjør den glattere, motvirker kviser, samt bleker arr og hudbrister."

Sitat slutt.

Høres ikke så verst ut for en middelaldrende dame som ikke føler seg som en dag over 23... 

Produktene jeg har fått prøvepakninger på er Regenerating cream og Active gel. 

 

Nå på morgenen har jeg prøvd kremen, og den kjennes virkelig god ut.

Jeg oppdaget litt for raskt at kremen er veldig drøy, så noen dyrebare dråper med krem måtte dessverre tørkes vekk etterpå. Note to self: Bruk bare bittelitt av gangen, det holder lengre enn man tror. Lukten er svak og behagelig, konsistensen myk og deilig på huden. Det kjennes luksuriøst ut.
Huden ble deilig glatt og mykt silkeaktig (helt sant!), og med Active Gel på først ble det om mulig enda litt bedre. Så uansett kobling til ekle slimete kryp som eter opp blomstene i hagen - etter kun et par dagers bruk virker det som om det faktisk funker!

Skattesmell-utblåsning

Vi er så utrolig dumme - vi har jobbet og slitt i mange år og nesten betalt ned hele huslånet. Resultatet? Skattesmell. Huset står som formue og jeg som nesten ikke tjener noen ting må betale skjorta. Det er best å passe på å låne en hel haug med penger før årsskiftet, ellers blir det samme runde neste år!
Og så blir jeg så forbannet på staten, som ikke følger regnskapsloven. De kan tydeligvis gjøre akkurat hva de vil uten å bry seg om hva som gjelder ellers i samfunnet. Uansett hvor mye jeg klager på deres beslutning må jeg betale FØR resultatet på ny avregning har kommet, dersom jeg er for sen med den betalingen får jeg en ågerrente som ikke ligner grisen. Det er ingen andre kreditorer som kan ta seg slike friheter!!
Drittsekker hele bunten!!!

En tanke som virket innmari klok og gjennomtenkt akkurat der og da og føltes riktig å skrive ned for å ikke glemme den

Oppløsning av konflikter som bygger på store endringer og revolusjonering av inngrodde vaner og tenkesett vil alltid ende i kompromisser, derfor er det faktisk både riktig og viktig at det tas til det ekstreme i perioder. For å ende opp med det man mener å trenge og ha krav på, bør man kreve og sloss for mer da man uansett vil ende opp med en del mindre enn man trodde man ville ha i utgangspunktet.
Derfor har - uansett hvor ekstrem og latterlig det kan virke for oss nå - kvinnekampen fulgt en ideell linje for å kunne nå fram til den likestilling som vi faktisk nyter av i dag.

Sliten :-(

I går var jeg ikke i så god form som jeg gjerne ville, så jeg måtte utsette en del ting til i dag. Så i dag er det veldig mye som skal gjøres.

Tre stk maskiner henger ute på snora, minus det som allerede er tørt, det ligger pent sammenbrettet i skapene. Den fjerde og siste maskinen ruller og går.
Første etasje er ryddet og støvsuget, terrassen er ryddet og pyntet med blomster, lys og puter. Kjøkkenet er vasket og klart til å lage lunsj - den ligger på benken og venter på å bli slengt i stekepanna, brødet står i ovnen, middagen er tint opp og ingrediensene kjøpt inn. Har heller ikke glemt jenta mi, hun har vært på langtur med sin favorittnabo.

Så nå er jeg i rute, med andre ord.
Og kvalm, svimmel og verk i hodet og nakken. Energien nærmer seg faretruende rød sone, og alt jeg kan tenke på er at jeg må støvsuge annen etasje, bytte sengetøy og vaske badet. Fint om jeg hadde klart å begynne å vaske huset utvendig med høyttrykksspyleren, det må også gjøres ganske snart.

Får prøve å spise litt først, noen ganger hjelper det - så må jeg bare ta resten av dagen som den kommer...

Noen som kjenner seg igjen? Det er ikke første gang, for å si det sånn. Om jeg ikke klarer å ta litt hver dag hoper det seg opp, og så bruker jeg opp all energien min på skippertakene for å få unna det verste.

Men sånn er det bare, ikke noe å gjøre med det!

Ricola Lakris Sukkerfri Sveitsiske Urtedrops

Som produkttester må jeg bare få sagt at jeg synes denne er kjempegod. Fin balanse mellom lakrisen og de andre urtene. Tror nok jeg kommer til å kjøpe mer av den ;-)

Test av bok

"Mannen som ville dø lykkelig" av Knut Georg Andresen

Boken handler om Kurt Andre Olsen, en tilbakeholden mann i 40-årene som lever et forutsigbart og noe kjedelig liv. Da han får beskjed av legene at han kun har 6 mnd igjen å leve, bestemmer han seg raskt for at hans siste måneder skal leves som - som om de er hans siste ;-). Vin, kvinner og reiser er stikkordene, særlig kvinner. Marinert i ulike former for alkohol.

Boken er artig og lettlest, nesten litt som et eventyr. Forfatteren har lett for å bli ivrig og gå litt "over the top", men han tar seg fint inn igjen. Til tross for at mye av handlingen dreier seg om Kurt Andre's forståelse av seg selv, hans handlinger og følelsesliv, blir det aldri en dyp fortelling. Til tider er det nesten litt for lettvint, det kan bli litt overfladisk da. Særlig mot slutten, da trekkes det ut litt vel mye. Og slutten i seg selv er brå og litt umotivert, følelsen jeg satt igjen med da var heller mellomfornøyd. Men er man ute etter en lett og underholdende bok er dette et godt valg uansett.

Hund med hormoner

Jenta mi har det ikke bra om dagen. Ganske ille, faktisk. Hun er rastløs og piper, desperat etter kos til tider og prøver å grave opp alle hjørner hun kommer til i. Stakkars lita, vi har vært gjennom det før og vet hva det er som feiler henne, det går heldigvis snart over igjen.

Feilen er at det er to måneder siden løpetiden, og det har ikke kommet noen valper denne gangen heller. Dessverre kommer det nok ikke til å bli noen på henne noen gang, hun er nok blitt alt for gammel. Ikke for det at vi ikke har tenkt på det, men gubben og jeg klarte aldri helt å bli enige om det der - han er fornuften selv og tenker at vi kanskje kan tjene litt på det, jeg er mer følelser og klarer ikke å se at jeg kan selge alle de søte små barna til ungen vår. Vi må da kunne beholde minst en? Eller ihvertfall to!
Vel, diskusjonen fortsatte med jevne mellomrom i noen år til vi ble enige om å ta kontakt med en veterinær for litt grunnleggende rådgivning, og ble frarådet hele prosjektet. En hund på 6 år er for gammel til å være førstegangsfødende, var det vi fikk høre fra den kanten. Så da ble det ikke noen valper på oss da, vi ventet for lenge.

Men med ca 8 mnd mellomrom, 2 mnd etter løpetiden, har vi det gående igjen. Jeg vet ikke hvor mange laken som har blitt slitt i stykker under hennes stadige graving som også noen ganger foregår i sengen. Når vi hører henne sette i gang er det bare å finne fram babyen hennes, som ellers ligger gjemt et sted den ikke ligger i veien:

Søt, hva? Vårt første barnebarn.... den blir trygt plassert i nærheten av puta mi og så tilbringer hun en del tid med den hver dag, vasker og steller den og sover med den tett inntil seg. 

Jenta mi er ikke noen kosegris til vanlig, hun er snill og vennlig nok, men et par klapp er som regel nok. Prøver vi å holde rundt henne og kooooose sånn skikkelig deilig står hun stiv som en pinne og kan ikke vente på at vi skal bli ferdige. Når vi endelig slipper taket løper hun unna og rister seg godt, det var godt å bli fri igjen! På natten får hun sove hvor hun vil, vanligvis er det et sted i nærheten av sengen. Det hender hun kommer opp til oss for litt kveldskos, men etter få minutter får hun klaus og må ned på golvet igjen. Så gjentar det seg på morgenen. 

Nå er hun ikke til å få bort fra senga, i natt våknet vi flere ganger av at hun kom og tigget etter mer kos. Ved et tilfelle la hun seg på armen min og trykket babyen sin så tett opp under armen min som hun kunne. Tydeligvis verdens tryggeste sted :-)

Uansett om hun sliter og vi synes synd på henne - jeg klarer ikke å la være å nyte kosen vi får av henne i denne perioden, det er sånn kos vi ønsker oss de andre dagene også. Selv om hun bortsett fra det er perfekt akkurat slik hun er :-)