mandag 4. mai 2015

Stabukk

Jeg liker ikke å kaste mat. Det er bortkastede ressurser og folk sulter i verden, og vi har ikke allverdens med penger heller så det hadde vært fint om vi kunne bruke det vi har uten å sløse med det. 
Dessuten er jeg litt over gjennomsnittet sta når jeg først har bestemt meg for noe…

Jeg liker å lage mat, det er en fordel på mange plan, ikke minst fordi jeg kan bruke opp rester i nye måltider. Og det er ikke stress eller slit å stå på kjøkkenet. 

Så jeg baker brødet vårt selv. Og siden jeg får vondt i magen av hvetemelet her (det er genetisk endret, tror jeg. Har ikke samme reaksjon i enkelte andre land.) baker jeg brødet av spelt og rug. Det fungerer greit.

Hodet mitt fungerer ikke optimalt om dagen, visstnok en tjl av de hundreogørtenogtrygve symptomene jeg bare må godta. Det er mange som meg, og de fleste av dem kjenner seg igjen i det. 

Så man kan glemme de enkleste og mest selvsagte ting, bare for å klare å huske det viktigste. Og noen ganger glemmer man det også. 

Jeg glemte å fyre for at huset skulle få vanlig romtemperatur før jeg begynte å bake. 

Det skyldes også et annet symptom, nemlig at kroppens termostat ikke fungerer helt som den skal. For meg så resulterer det som oftest i at jeg er veldig varm - og nei jeg er ikke i overgangsalderen, det ble testet bare for et par uker siden.

Det kalde huset førte til at deigen ikke hevet ordentlig, og brødene ble harde og flate. Men pokker heller - har jeg bakt dem så skal jeg sørenmeg spise dem også!!!

Og dette førte videre til - i butikken lot jeg meg friste til å kjøpe et nybakt, luftig brød som så helt nydelig ut - med sprø skorpe og hele frø. 

Bakt på hvetemel, så klart. Som ga meg mageknip. Men pokker heller - har jeg kjøpt det så skal jeg sørenmeg spise det også!!!

Så nå sitter jeg her og furter med vondt i magen og bare tungt brød i fryseren, men prinsippene mine er ihvertfall i god behold.


Jippi.