fredag 29. januar 2010

Minette Walters: Kameleonens Skygge

Hun er virkelig flink, denne forfatterdamen.
I hennes bøker er det ingen stereotyper, her er det vanlige (eller kanskje heller uvanlige) mennesker med feil som du eller jeg eller nabo'n te søstra te kona te han derre kan ha.
Men hun skriver jo krim, så noe må jo være litt "over the top" for at det i det hele tatt skal bli spenning ut av det. For det blir det, om enn av et litt annet og med dyptgående slag enn de fleste andre krimforfattere. Men hun gjør det så dyktig at det blir ikke kronglete og omstendelig uansett dybde, i så måte minner stilen hennes litt om Karin Fossum. Men ikke helt, de skriver på forskjellige måter. Man blir liksom litt glad i de skakkjørte personlighetene som beskrives med feilene sine på utstilling, og ønsker at ikke den enøyde rasistiske bølla med temperament som hadde skremt vettet av en flokk lemen skal være den skyldige.
Anbefales.

Vente-på-bussen-blues

Fysj, så kaldt! På mandag mistet jeg første buss og neste var en time forsinket. Så jeg ble stående i ca. 1,5 time ute i -15, ikke så veldig godt kledd og i utgangspunktet svett etter å ha løpt forgjeves etter den første bussen.
Når jeg stoppet en motgående buss og ba dem bare sjekke for meg hvor lenge jeg måtte vente, så sjåføren på meg som om jeg var ei hysterisk kjerring. Litt hysterisk var jeg nok - det var etter ca. 1 time, og jeg tror ikke jeg har vært så kald før. Han løy meg opp i ansiktet og sa at det ikke var mulig for ham å kontakte andre sjåfører, noe jeg ser at de gjør nesten hver dag når de har fordel av det selv. Det gjorde meg så sint at jeg måtte bare snu meg vekk fra ham. Kunne han ikke bare ha sjekket så jeg eventuelt kunne gå inn et sted og få varmen i meg i stedet for å stå ute gud vet hvor lenge og vente på en buss som kanskje og kanskje ikke ville komme i løpet av 5 minutter eller to timer?
Vel, et kvarter etter kom det en buss, og jeg slengte en bemerkning til sjåføren at nå var det like før jeg bestilte taxi og sendte regningen til busselskapet.
Dæven, det satte i gang kverna hans! Å nei, jeg burde ikke tro at jeg ville komme noe vei med det, blablablablablabla ikke busselskapets feil blablablablabla tenk på de stakkarne som hadde ventet en time i Oslo blablablablablabla (Sikkert MYE verre å vente i Oslo enn i Moss da, eller???) blablablabla hørte jeg fremdeles lenge etter at jeg hadde satt meg langt bak i bussen....
Og det er liksom busselskapets ansikter utad.

Når jeg endelig kom meg hjem til den stakkars jenta mi langt ut på kvelden hadde selvfølgelig ikke hun klart å holde seg. Det kjente jeg på lukta med en gang jeg kom innafor døra. Så da var det bare å dra den frøsne kroppen ut igjen så hun fikk rørt på seg og gjort fra seg det som eventuelt var igjen, og når vi kom inn igjen var det å fyre i ovnen, fylle ei bøtte med varmt vann og salmiakk og dra på seg gummihandskene.
Da jeg til slutt ga vovsen min den dusjen hun så sårt behøvde, var det sent. Og etter å ha dyttet i seg litt nattmat kom jeg meg i seng rett etter midnatt. Det er litt sent når jeg var oppe kl.05.00 den dagen.

Dagen etter bestemte jeg meg for å kjøre bil, tross kostnadene.
Da ville ikke ungen min bli så mange timer alene hjemme.
Men selvfølgelig hadde hun fått vondt i magen igjen.

Onsdag var en deilig dag for da hadde jeg gutten min hjemme, kunne overlate turgåing til ham og faktisk få en times avslapping på kvelden før senga kalte. Nydelig.

Torsdag kom jeg hjem til kaldt hus og hund som hadde hatt dårlig mage....
Da begynte jeg nesten å gråte, så sliten og lei var jeg. Måtte bytte sengetøy og dyner for tredje gang denne uken.

Nå er det freddan, og jeg skal sooove!
(og en ny kuldeperiode er i anmarsj...)

lørdag 23. januar 2010

Endelig på nett igjen!

Der, se. Fire dager uten nett og middels til dels kraftige abstinenser.
Hva skjer? Har jeg fått mail, og fra hvem? Noen nye innlegg, noen flere kommentarer på mine innlegg? Aow! Tross lange arbeidsdager og kun få minutter til rådighet på hverdager for personlig pc-bruk. Fikk jeg ikke de minuttene var ikke livet gøy lenger.
Men nå går alt så mye bedre, med høyhastighetsnett og greier, skal seriøst revurdere om jeg gidder å reinstallerere pc'en min nå. Har ikke det behovet nå, tror jeg...
Og nå er det helga! Yippiii!!!

søndag 17. januar 2010

Strikking

Gjorde ferdig et par (setesdal?) votter i svart og rødt etter bestilling fra poden, og har ikke sett dem siden. Sikkert et godt tegn. Men de er jo også i restegarn, og jeg vet ikke hvor varme de egentlig er. Men utseendet var det visst ikke noe i veien med.

Mens jeg venter på garnet jeg har bestilt for å starte neste prosjekt har jeg tittet litt på bloggen Ingrids Strikkeri etter anbefaling fra Lisemor og funnet et flott sett med lue og hals som jeg har veldig lyst til å prøve meg på. Vi får se hvor langt jeg kommer, det er noen bursdager og småttinger og sånn som kommer først...

Demonens død


Lydbøkene går unna når man pendler, og denne tok jeg på under en uke. Men den var jo spennende nok, og for meg som i motsetning til alle andre ikke har lest alt av Holt for 10-15 år siden, er det godt å kose seg med krim av god kvalitet. Det er det som er fordelen ved å ligge litt etter.

Marley and me

Leste boka først - og ble solgt. Da måtte jeg bare se filmen, som jeg kanskje ikke hadde hatt så mye utbytte av om jeg ikke hadde hatt slik sans for glade og rampete bikkjer proppfulle av energi og livsglede. Koste meg jeg, søt og morsom film.

mandag 4. januar 2010

Carlos Ruiz Zafon: Vindens skygge

Jeg har ikke kommet langt i denne boken ennå, men den grep tak i meg fra første side. Det er den type bok som kan sammenlignes med et skikkelig gourmetmåltid - man spiser sakte og så små biter man klarer slik at det varer så lenge som mulig.
Helt nydelig.

Robert Wilson: Mørkets Makter

Denne boken ligger ikke i lista over bøker jeg leser, av den enkle grunn at jeg sluttet å lese den etter noen få kapitler. Livet er for kort og det er litt for mange virkelig gode bøker der ute som venter på at jeg skal komme til dem.
Den er ikke dårlig egentlig, men jeg liker ikke stilen og ender opp med å kjede meg og tenke på alt mulig annet i stedet for å høre etter slik at jeg ikke får med meg noen ting. (har den på mp3-spilleren).
Dersom man liker film noir-stilen og livstrette detektiver med dårlig humor kan dette sikkert være en vinner, men ikke jeg, nei. Ikke ennå.

Avatar

Vi dro en hel gjeng og så på Avatar i 3D visning på Heron City i Kungens Kurva i romjula. Det var litt av en opplevelse!
Historien er muligens litt tynn, men det er dramatisk så det holder, eventyrlig, romantisk og spennende. Jeg tror nok de fleste vil forelske seg i den fortryllede skogen og i de blå folkene, særlig ble det en sterk opplevelse når vi fikk det inn i 3D slik at vi hadde følelsen av å være midt inne i det som skjedde. Anbefales dersom du har sans for litt fri fantasi.

søndag 3. januar 2010

Stockholm nyttår 09 / 10


Vi var en tur i Stockholm i romjula/nyttårshelgen, hadde base hos verdens snilleste svigerinne og svigermor og traff mye slekt og venner. Det var som vanlig hyggelige folk, god mat og ikke minst en haug med ultrabedårende unger som etterlater meg som ei verpesjuk høne som skuler på guttungen - nå har han fått 6 år på seg. Når han blir 25 år VIL jeg ha barnebarn!!
Her sloss Devran (bak) og Yakup om en plass i rampelyset :-)

Restegarnsstrikk

Når jeg har mye restegarn hjemme, som nå, så blir det ofte noen småting. Prøver ikke akkurat å konkurrere med de utrolig dyktige strikkerne jeg ser på bloggene rundt omkring, men synes ikke dette er så verst sånn til husbruk. Dette er mine siste kreasjoner.

Pulsvanter, strikket av det jeg hadde igjen av blått garn. Tatt helt på sparket og sånn ser de ut også. Men litt artige.







Votter med selbumønster e.l. Hadde en del blått og hvitt garn igjen og hadde lyst til å prøve meg, og det gikk jo greit. Måtte tilpasse oppskriften litt fordi garnet var tykkere enn det som sto i oppskriften, men det ble jo et resultat ut av dette også.


Hadde en del brunt garn igjen og fant ut at jeg skulle prøve meg på et par ille feminine handsker ved hjelp av litt rosa rester. Det brune rakk ikke helt til, så det ble et par rosa fingre også. Den største tabben her er at det rosa garnet ikke varmer i det hele tatt, så når jeg bruker disse er jeg konstant kald på to fingre.
Da vet jeg det til neste gang.